Å utnevne en midlertidig eller interim-manager er alltid et tegn på en sesong som har gått galt. – Noe som definitivt er tilfelle for Manchester United som nå akkurat har fått en ny manager ut sesongen.
Noen ganger fungerer det, med et nytt ansikt som forbedrer stemningen og fører til bedre resultater før de takker for seg og går videre. – Det beste eksemplet fra Manchester United er Ole Gunnar Solskjær som klarte å skape en imponerende vinner rekke etter å ha overtatt midlertidig fra Jose Mourinho.
Les: Manchester United glemmer ikke Ruben Neves
Det er sannsynligvis det Manchester United har i tankene, med Michael Carrick som skal ta over roret ut sesongen 2025/26 etter avskjedigelsen av Rúben Amorim. . Carrick som var assistent for Solskjær trakk det lengste strået helt på tampen.
Men ting kan alltid bli verre. Vi har tatt en titt på 10 av de verste midlertidige og interim-managerperiodene i Premier Leagues historie.
- Ryan Mason
«I Roma, de ga meg ikke sparken før finalen i Tirana,» reflekterte José Mourinho om da han vant UEFA Conference League med Roma.
«Og i Tottenham ga de meg sparken før finalen på Wembley. Roma ga meg sjansen til å vinne finalen i Tirana. I Tottenham fikk jeg ingen sjanse.»
Gjør det fortsatt vondt, Jose?
For å være rettferdig, har han et poeng. Å gi sparken til en manager med et bevist track record av å motivere spillerne sine for enkeltkamper, på kanten av Ligacupfinalen i 2021, var definitivt et dristig valg av Daniel Levy.
…Spesielt når planen var å gi jobben til den utrolig grønne Mason.
Det fungerte ikke. Spurs leverte en respektabel, men til syvende og sist blodfattig prestasjon i et 1-0 nederlag mot Pep Guardiolas Manchester City.
Det er fullt mulig Mourinhos Spurs ikke ville ha gjort det bedre på Wembley, men det får vi aldri vite, og han vil for alltid ha tilfredsstillelsen av å kunne si at han ville vunnet den. Godt gjort, Levy.
Mason hadde faktisk en grei nok poengsnitt med Tottenham, som vant fire av sine siste seks kamper den sesongen, men det var for lite for sent. Var det virkelig verdt det?
- Les Reed
Det ville ikke vært rettferdig å skylde på Reed for Charltons nedrykk i 2006/07.
De tapte syv av sine åtte første kamper under Iain Dowie den sesongen og tilbrakte nesten hele sesongen nede i gjørma.
Resultatene bedret seg etter Alan Pardews utnevnelse i desember, og de var bare fire poeng fra sikkerhet på slutttabellen. En lærepenge for inaktive styreledere; tid er penger.
- Eric Black
Husker du ham? Løgner.
Black ble hentet inn for å styre Villas synkende skip de siste ukene av deres usedvanlig dårlige 2015/16-sesong.
Han bærer null ansvar for nedrykket deres – skaden var lenge siden påført – men hans sørgelige periode sikret at de glapp ned til Championship med såvidt et klynk.
Sju kamper som sjef. En uavgjort. Seks tap. Et imponerende dårlig snitt på 0,14 poeng per kamp var den avslutningen sesongen fortjente.
- Alan Shearer
Hvis du skal lage en liste over personer ansvarlige for Newcastle Uniteds nedrykk i 2008/09, ville Shearer sannsynligvis ikke kommet inn blant de fem øverste. Du kan sannsynligvis gjette hvem som befinner seg betydelig høyere på den listen.
Likevel gjenstår det ubehagelige faktum at Shearer – eller, enda bedre, en erfaren og bevist trener – kunne ha reddet Magpies det året.
Klubbens gjennom tidene beste målscorer klarte bare én seier fra sine åtte kamper som sjef, og de endte opp bare ett poeng bak 17.-plasserte Hull City.
Det var en middelmådig, sammensatt tropp og en vanskelig situasjon – men deres skjebne i Championship var langt fra uunngåelig.
- Cristian Stellini
Hvis vi inkluderer interimsjefer og midlertidige managere, har over 500 managere ledet Premier League-kamper.
Vi vil vedde på at ikke en eneste av dem har sett mindre ut som om de ønsket å være der enn Stellini, Antonio Contes tidligere assistent som kortvarig fungerte som Tottenhams interim.
«Det er ikke en klubb i krise, absolutt ikke, fordi alle tok beslutningen for det beste,» fortalte italierenen reporterne etter å ha blitt sluppet ned i fallskjerm.
«Når du følger prosessen, er du ikke i krise, og hvis vi har noen problemer, må vi være samlet, vi må holde sammen, gå videre, fortsette å bevege oss fremover og spille kampen.»
Diplomatisk nok. Riktig tone når topp fire fortsatt var fullt mulig med 10 kamper igjen.
Det så mindre sannsynlig ut etter Stellinis katastrofale periode på fire kamper, som kulminerte med at han gikk av etter et hjelpeløst 6-1 nederlag borte mot Newcastle. Mason returnerte nok en gang for den siste delen, men skaden var skjedd.
Likevel var han på en måte ikke den verste midlertidige utnevnelsen en ‘big six’-klubb gjorde i april 2023…
- Frank Lampard
Hvis man tar hensyn til konteksten av overgangsstoppen og en spesielt kaotisk periode i Roman Abramovichs styre, var Lampards første periode ikke forferdelig.
Det endte ikke bra, og Thomas Tuchel viste umiddelbart klubben hvordan en virkelig elite-manager ser ut.
Men Lampards innvirkning i Everton og jobben han nå gjør i Coventry City viser at han ikke er et helt håpløst tilfelle som trener.
Han så definitivt ut som det under hans dypt elendige midlertidige retur til Stamford Bridge, da. Herregud, så han ut som det.
Et par slappe 2-0 nederlag mot Real Madrid i Champions League gjorde at 2022/23-sesongen ble Chelseas dårligste i Premier League-æraen.
Elleve kamper. Én seier. To uavgjorte. Åtte tap. Sørgelig. Hvis man ser rent på resultatene og troppen han arvet, har Lampard et godt argument for å være nummer én på denne listen.
Eventuelle formildende omstendigheter kommer av at sesongen var en skrivebort som raskt ble glemt. Sammenligningsvis ble det ikke påført noen varig skade.
- John Carver
2014/15-sesongen var en vill tur for Newcastle.
De vant ingen av sine første sju kamper. Så vant de fem på rad og hoppet så høyt som til femteplass i slutten av november. Denne gode perioden alene utgjorde halvparten av deres seire i hele sesongen.
Alan Pardew forlot sin post kort etter jul, og den lokale gutten Carver ble satt til å plukke opp bitene i andre halvdel av sesongen.
Hvis du vil ha definisjonen på en fotballmessig nedtur, se ikke lenger enn de åtte påfølgende nederlagene Carver ledet våren 2015.
Newcastle hadde flaks som overlevde slik inkompetanse, men det var begynnelsen på en forråtnelse som endte med nedrykk året etter.
- Ralf Rangnick
En av våre favoritt-langvarige Twitter-feider er den mellom The Athletic-forfatteren Michael Cox og Rangnick. Man må si han fremlegger et overbevisende argument.
Manchester United hadde sannsynligvis større problemer enn manageren i 2021/22, det er sant.
Og mens tyskernes forfriskende ærlighet om problemene klubben sto overfor («det krever åpen-hjerte-kirurgi») utvilsomt var underholdende og inneholdt mer enn et snev av sannhet, ble det litt undergravet av at klubben endte på 2.- og 3.-plass i sesongene før og etter hans midlertidige periode.
Rangnick fortjener sin rettmessige del av skylden for at klubben avsluttet sesongen på sin da laveste poengsum i Premier League-æraen.
En seierprosent på 37 % er klubbens dårligste i moderne tid – ja, til og med (marginelt) verre enn Amorims.
- Terry Connor
Det rådende bildet vi har av Connor er et ukomfortabelt ett.
Stakkars fyren så absolutt knust ut i intervjuer etter kamp mens han ledet nederlag etter nederlag mens Wolves sank som en stein i 2011/12.
Når man sjekker statistikken hans, viser det seg at det stemmer ganske bra.
Wolves var side om side med QPR og Blackburn Rovers i nedrykkskampen da Connor tok over for McCarthy på benken i slutten av februar.
Wolves vant ikke en eneste av hans 13 kamper som sjef og endte på bunnen, etter å ha tatt bare fire poeng av 39 mulige på slutten av sesongen. Au.
- Joe Kinnear
Hva er det med Mike Ashley-æraens Newcastle? Ledetråden ligger i navnet.
Den beryktede C-bomben Kinnear kastet i retning Daily Mirror-journalisten Simon Bird satte tonen for et brysk og ærlig talt kaotisk par måneder på Tyneside.
Nadiren i Ashley-æraen. Det sier ikke litt.
21 kamper og en PPM 1 blank fyller ytterligere ut bildet.
Les: Ole Gunnar Solskjærs reaksjon på at Manchester United valgte Michael Carrick
